Jeg har hadd ni dager fri… I dag skal jeg på jobb. I går våknet jeg med feber. Verden har enda ikke sluttet å jobbe mot meg med andre ord.
Så, siden det er sminke dere vil se, har jeg i feberrusen redigert noen gamle sminkebilder.
Lilla dagsminke, fikset med ett skyggepalett fra hm.
Smokey eyes med elf sminke. Get the look -Smokey eyes.
Hei igjenn bloggen.
Noen lurer på hvorfor jeg var/er litt nedenfor, ta det med ro, ingenting fælt har skjedd. Jeg har bare vært sliten, lei og ensom. Nå er jeg på jakt etter noe nytt, å da passer det jo bra at et nytt år har kommet. I noen timer var det et lite glimt av en mulighet for noe nytt og fantastisk, en telefonsamtale senere ble sjangsene så minimale at jeg må begynne jakten på nytt… Men så lenge det er håp..? Er det ikke noe sånnt de sier da?
Så langt har det gått tre av de ni fridagene mine, hvorav i natt har vært den eneste dær jeg har vært edru. I morgen har paibjørn og fri, da skal jeg bruke all min energi på god mat og kjærestekos.
Nyttårsaften jobbet kjærestepus så jeg feira med Victoria og kjæresten hennes Mats (og en kompis av dem). Ble en rolig men kjempe koselig kveld.
I skrivende øyeblikk sitter jeg hjemme å venter på at paibjørn skal komme hjem. Jeg holder på å dø av menssmerter og har derfor inntadd en liten mengde vaniljeis med kanel på. Nam! Ja, jeg fikk faktisk mensen bare noen timer inn i det nye året. Det positive er jo at jeg ikke starter det nye året som gravid, noe jeg fryktet da mr.mens bestemte seg for å ikke komme på besøk sist måned… Selv om jeg aldri har hadd så vonde menssmerter før så er jeg glad for det.
Tok noen bilder av nyttårs sminken min, meeen, de blir ikke lagt ut i dag for å si det sånn.
Ellers håper jeg dere har hadd en god feiring og ønsker dere alle ett godt nyttår!:)
Jeg har ikke tenkt til å gjøre som alle andre bloggere; lage en lang liste med bilder evt linke til diverse innlegg osv. Blir en liten enkel forklaring i form av tekst.
I februar-mars engang hadde jeg min siste narkosetime, og de siste justeringene på fiks tennene prosjektet. Enda mye vondt, men kom meg raskt denne gangen.
Fikk jobb som ekstrahjelp på voice of europe. Det var en liten stilling, men etter allt jeg hadde vært gjennom, var det mer enn nokk. Var tungt selv om jeg stortrivdes.
Sommeren jobbet jeg mye, men klarte alikevell å bli solbrennt. Ellers så jeg lite til finværsdagene, siden jeg sto inne på butikken å svettet bort. Vi fikk vite at voice skulle legges ned og jeg ble en smule lei meg.
Høsten gikk til jobb, mange var sykemeldt og jeg fikk mer å gjøre, sluttet å ta inn jean paul varer i butikken, og vi fikk inn mye gamle varer som skulle på salg.
Så kom september da. Jeg ble fullpakka med influensa, fikk ikke være hjemme fra jobb, og lege og sykemelding var ikke et alternativ siden jeg skulle kjøre opp. Med influensa prøvde jeg å få utsatt oppkjøringen, men skulle jeg gjøre det så måtte jeg vente like lenge som hvis jeg strøk. Zykomb gir neseblod, mye av det fem minutter før førerprøven. Den gikk med andre ord jævli drålig siden jeg var i mine villeste feberfantasier. Men det er alltid verdt et forsøk!
September fikk jeg sertifikatet. Jobb og kjedelige greier som vanlig. Voice gikk virkelig mot slutten. Var både trist og tungt å være med på.
Oktober kom og voice ble borte. Vinteren sto på trappen og mørket trengte seg på.
November var jeg arbeidsledig og søkte på de få jobbene som var ledig her. Vurderte flytting, men vi kan jo ikke dra noen plasser når paibjørn ikke har fått tatt fagprøven først. Jeg ble 20år, og er ikke lenger en teit tenåring. Nå kommer jeg inn på utestedene der førti år gammle menn legger an på unge damer. Æsj, de gjør meg kvalme. Begynnte så smått å bli gal i hodet av å være arbeidsledig. Fikk ny jobb og hadde opplæringsvakter.
1. Desember begynnte jeg i ny jobb. Hele desember gikk til jobb. Fikk ikke med meg noe. Månden fløyg forbi, og plutselig var det 3o. desember liksom. Så var jeg full. Så jeg våknet med den værste hangover’n på nyttårsaften. Yes.
Det var det. Veldig givende må jeg si…
…Æææ! Verden klarer ikke jobbe mer i mot meg nå! Åh! *mentalbreakdown*
Snakkes når jeg når toppen av denne ubrukelig lange oppoverbakken!:)
Da var jeg på jobb igjen… Skulle egentlig ha fri til mandag. Så klart når jeg var syk kunne ingen ta vakten min, men når noen andre er syk… Ja, da sitter jeg her da. Blir i iallefall penger av det!:) Takk til dere som har vært søte å ønsket meg god bedring! Tror det hjalp litt. Har ikke trengt penicillin, og det er jo supert. Er sånn nesten frisk nå! Tranebær, vann, appelsinjuice og varme lester hjelper!
Siden det vises på blogg fronten at jeg ikke prioriterer slike ting for tiden så kan jeg jo forklare det litt. Jeg har en skikkelig nedenfor periode, en periode der alt suger. Max. Jeg er trøtt, sliten og lei. Jeg jobber, paibjørn jobber. I det siste har vi vært fulle når vi omsider har fri sammen, for så å dra på jobb dagen etter fylla. Og slik har det gått den siste stunden. Nå sitter jeg bare hjemme i et hjørne å sturer alene når jeg har fri. Dere kjente som leser dette. Dere driver telefon terror!! Dere vet når jeg sover, jeg har sagt det før! Men allikevel ringer telefonen i ett sett. Både min og paibjørn sin. Blir lite søvn av det.
Haha, jeg har forresten fått et medlidenhets tilbud om å tilbringe nyttårsaften hos et venne par av meg og paibjørn, sånn at jeg slipper å være alene både julaften og nyttårsaften! Jeg gleder meg faktisk litt til å være sosial! Lol, jeg lever en meget trasig tilværelse for tiden.
Anyways, så tenkte jeg å du vet, gjøre det jeg alltid gjør når oppdateringen går dårlig. Poste en hel masse bilder av når jeg faktisk var sosial. Enjoy! Så sees vi vell igjen etterpåhvert!
Å ja, jeg fikk eksternharddisk i julegave hos paibjørn. Så nå som jeg har lagt alt over på den skal jeg formatere pcn. Love<3
Ja, nå er det jul. Jeg har ingen julestemning i det heletatt. Både jeg og kjærestepus skal jobbe i dag/kveld, så julen blir feiret med en kjapp middag hos svigersn. Lillejulaften våknet jeg opp med urinveisinfeksjon, såklart bare en time før jeg skulle på jobb. Med andre ord var det ingen som kunne ta vakta mi, så her sitter jeg å hater verden. Hører rykter om at legekontoret ikke har åpent på selveste julaften og at jeg muligens blir nødt til å kjøre helt til sykehuset (trekvarter unna) for å få fatt på litt pencilin. I mellomtiden sitter jeg å heller i meg appelsinjus, spiser mandariner og tranebærkapsler, å håper at jeg klarer å kurere meg selv. Faen, det er så typisk min uflaks! Æsj.
God jul til dere som faktisk skal feire den på skikkelig vis!:)
Denne lille kattepusen har visst smeltet alles hjerter. Videoen er vist hele 12,538,759 ganger!! Jeg må jo si meg enig i at den er skikkelig søt!
Reidun Beate har konkurranse på bloggen sin der man kan vinne en julegave fra henne! Synes dette var en kjempe søt konkurranse med en flott premie.
Fin premie ikke sant? Jeg elsker elf neglelakkene.
For å komme til konkurransen kan du klikke her.
Jeg fikk pakken fra H&M i dag. Bestilte en hatt og et skjørt. Har vært på jakt etter et tyllskjørt lenge, men fant til slutt et på H&M. Så klart hadde de bare rosa i gjenn, men hva gjør vell det? Kjærestepai synes skjørtet er stygt, latterlig stygt.
Jeg digger det!<3
Hatten ser ca. slik ut.
Og her er dagens sminke:
Bildet er ikke redigert.
Det har faktisk gått så langt at du føler du er nødt til å «trash’e» meg på bloggen din. Herregud da jentungen… Jeg bor faktisk bare firehundre meter (400m!!) unna deg. Kunne du ikke bare gå den to minutter korte turen ned til huset mitt å banke på døren hvis du hadde et så stort problem med min eksistens?
I to år (2ÅR!!) har du vært on my case hele tiden. Blandet deg opp i ting du ikke har noe med. Forhåndsdømt meg. Jeg hadde ikke en eneste stygg tanke om deg før du begynnte å snakke om meg. Om ting jeg liksom gjorde. Om hvordan jeg så ut. Om hvordan jeg er sjalu, kontrolerende. Hvordan andres personlige problemer er min feil. Hvordan det at andre ikke hilser på deg pga. meg. Har det fallt deg inn at det kanskje var på grunn av deg..? Seriøst, hvis ikke du har tenkt til å holde deg for deg selv, kan du i det minste ta deg tid til å bli kjennt med meg før du roper ut om hvordan livet mitt er. Jeg kommer ikke til å kjefte, jeg kommer ikke til å bite av deg hodet. Jeg tipper at du vet hvor jeg bor, så det er bare å banke på døren.
Til de som har reagert på at jeg skrev følgende:
«Jeg sa så mye som at hvis ett eneste menneske til på min alder i denne gudsforlatte byen annonserte at hun var gravid, skulle jeg spy å flytte til en plass dær alle er sterile. Vell, enda flere er gravid, jeg har spydd litt, så nå trenger jeg bare å finne en plass der alle beboerene er sterile. Lettere sagt enn gjort…»
Jentunger, eller unge damer om dere vill. Hvordan klarer dere å planlegge å føde et nytt menneske til denne værden i en alder av 16-20 år? Jeg skjønner at uhell skjer, jeg var ikke en planlagt baby. Jeg bare har vanskelig for å tro at alle rundt meg er «uheldige» på verdens korteste tidsperiode. Vær så snill å tenk over dette jenter: Min mor var tjue år da hun fikk meg. Jeg husker at vi hadde tre forskjellige leiligheter. Jeg husker leiligheten pappa bodde i på flystasjonen på evenes. Jeg husker at jeg bodde hos bestemor mens mamma fikk ferdig studiene. Jeg husker de to kjærestene mamma hadde. Jeg husker at den ene bare forsvannt uten at jeg visste hvorfor. Jeg husker barnevakter, selv om mamma ikke var på fest ofte. Jeg husker at hun hadde jentekvelder med venninene hjemme. Jeg husker at pappa var værdens beste, selv om jeg ikke så han ofte. Jeg husker at han gikk opp på toppen av et fjell og at jeg kunne se han fra gårdsplassen. Jeg husker at han ringte oss mens han sto oppe på fjellet å vinket til meg. Det meste av det overfornevnte er minner fra jeg var 3-4 år gammel. Resten er minner fra 4-7års alderen.
Barn husker utrolig mye, og det skal lite til for at ting blir brennt inn i minnet deres. Jeg sier ikke at jeg har hadd det vondt, men jeg misunner brødrene mine den tryggheten de har. De bor i et flott hus, de har aldri vært nødt til å flytte, de har både mamma og pappa, voksene foreldre. De har på en måte et litt tryggere og mer stabilt hjem.
Du kan ikke komme her å påstå at jeg ikke vil ha barn fordi jeg heller vil være ute å feste, for jeg fester skjeldent… Jeg vil bare oppleve verden først, flytte rundt litt, få en utdanning, et stabilt liv, jeg vil gi barnet mitt allt jeg ikke hadde. Derfor vil jeg vente, slik at jeg kan gi mitt barn et bedre liv. Jeg er like jentete som alle andre. Jeg drømmer såklart om å gifte meg, bygge hus og få barn jeg også. Det bare trenger ikke å skje i morgen…
Og har du enda problemer med at jeg har min mening og du har din, så vet du hvor du finner meg.
Jeg vil også gratulere Kristine og Adrian med lille baby jenta! Gratulerer så mye!:)
