På tirsdag var jeg på jysk for å kjøpe noen hyller jeg hadde sett meg ut på internett. Sånn for å få litt orden i sminken og hårproduktene mine. Samtidig var det var en praktisk løsning på å ha sminken vedsiden av speilet, så slipper jeg å springe fram og til bake fra ene siden av badet til den andre.
Uansett, så kommer jeg inn på jysk, der står det fem butikkmedarbeidere og drikker kaffe og diskuterer butikk design. Så jeg går inn i butikken å kikker meg litt rundt. Bak meg tussler en annen butikkmedarbeider (ikke det at jeg så han)… Han subbet så mye med føttene at man skulle tro at han var limt fast i gulvet. Hver gang jeg stoppet for å se på noe, stoppet subbingen bak meg…
Så ser jeg hyllen jeg ville ha. Joda, for å komme til den må jeg gjennom jengen av butikkmedarbeidere som står å drikker kaffe… Dette var lettere sagt enn gjort. Måtte skviiise meg forbi de, og de, vell, kunne ikke brydd seg mindre. Så der står jeg, rett bak de, å sier til kompisn min, «den hylla vil jeg ha!» høyt nokk til at dem kan høre meg. Dette vekket ikke noe interesse hos noen av dem. Da jeg spurte hva den kostet var det kun en som visste svaret, ikke det at noen av dem var interessert i å selge meg den.
Så går jeg til skeidar i ren irritasjon for å se om de har noe lignende hyllene jeg ville ha. Men god kundeservice fortalte meg at det hadde de ikke. Så jeg måtte krype til korset å gå til bake til jysk. Til de fem evneveike butikkselgerne og hu dama fra elkjøp som hadde slengt seg med på kaffepausen.
Da jeg går mot kassen står det en dame med kaffekoppen godt plantet i hånden å lente seg på disken. I det hun ser meg gå mot henne prøver hun i ett sekund å gå vekk fra kassen som om det var verdens undergang at jeg faktisk skulle kjøpe noe, hun innser at hun ikke rekker og stikke av og gir opp.
«Jeg vil ha den sølvfargede hylla som står der» sier jeg (merk dere at det kun står en hylle på det grå utstillings stativet deres, og den var sølvfarget. Forsåvidt sto det bare en ting der, og det var den hylla…) Hun peker på den å spør om det var denne her jeg skulle ha. Irritert tenkte jeg, «neeeida, jeg skal ha hele jævla utstillings reolen dere har skrudd fast i veggen, KOMIGJENN riv den ned å pakk sammen da!!» men sa vell heller noe som dette «ja, det er den eneste hylla som står der». Så sa jeg at jeg skulle ha den hvite hylla og, hun trykker inn begge delene på kassa, enda med kaffe koppen i hånden, ber noen andre hente den hvite hylla, og trykker for kort betaling og springer vekk fra kassen og bort til resten av de inkompetente folka.
Helt utrolig at jeg fikk kjøpt noe som helst der inne. Disse folka kunne ikke solgt seg selv på gata for en femtilapp om de prøvde engang! For det første, hva i gudsnavn er vitsen med å ha seks stykker på jobb på en plass med få kunder på formiddagen? Hvordan i guds navn har de klart å få seg en jobb i det heletatt? Tenker de ikke på at kassen registrerer hvor mange salg hver av dem gjør?
Dette pluss hun nye jenta på hoppyshappa som presterte å gjemme seg for kundene samme dagen er noe av det værste jeg har vært borti. Sånn særriøst, gi jobbene til noen som vil ha de og faktisk gjør de å kom dere på sosialkontoret!
Dette er hyllene jeg etter mye om og men klarte å få med meg hjem. Hva syns du?
Synes du kundeservice er viktig?
