Her er bildene av den lille shoppingen som ble gjort i dag:)
Skoene er fra H&M (nei Maria, de var ikke på salg), singletten fra Voice (den ser rød ut men er rooosa), øredobber fra Voice (blå). Bad lyset fucker opp fargene på bilder. Så allt ser grønnt og rødt ut…=/
Dette med å stå opp tidlig og ha en bra døgnryttme er oppskrytt! Sto opp klokken halv tre i ettermiddag og fannt ut at lønninga var kommet inn på kontoen! :D
Så bar det ned til sentrum da, og et par nye sko, en ny singlett og et par nye øredobber ble med meg hjem. Ikke værst bare det. Bilder og slikt kommer senere:)
Da vi sto opp i dag ble jeg faktisk positivt overaskeet over at jeg ikke så værre ut enn det jeg gjorde. Vanligvis står håret til alle kanter og gir seg ikke før etter en dusj. Jeg er også et slikt menneske som sjeldent gidder å fjærne sminken før jeg legger meg.
Men i dag så jeg slik ut! Håret er på plass og sminken var ikke gnudd rundt i hele trynet mitt. Jeg er overasket!
I går prøvde jeg på noe nytt, nemmlig å rotflette luggen. Grunnen til at jeg ikke har gjort dette tidligere er at jeg ikke føler at jeg kler det noe spesiellt godt. Nå kan du i allefall se på bildet å fortelle meg hva du synes?:)
Nå får jeg besøk av Bennedikte, så vi blogges=*
Nå ligger jeg på soffaen og hører på Tori Amos mens jeg prøver å holde meg våken litt til. Kanskje jeg klarer å holde meg våken lenge nokk til at kjærestepai blir trøtt nokk til å sove sammens med meg?
Igjenn sitter jeg å grubbler, nå har det seg slik at jeg tenker litt over religion. Ikke minst i sammenheng med selvmord.
I de fleste(?) religioner «er det slik» at hvis man tar sitt eget liv kommer man til hellvette. Jeg gjetter at dette var en metode for å hindre folk fra å ta sitt eget liv. Hvorfor blir sprøsmålet. Hvorfor sa de slikt for å holde folk i live. Nå lurer jeg på hva de i det heletatt visste om hvor vi ender opp henn, og hvor stort inspill måten vi dør på har med hvor vi havner å gjøre.
Sa de kanskje dette for at det ikke skulle være noen «snarvei» til himmelen? Kanskje for at det skulle være rettferdig for alle, altså alle må gjennom det tunge livet slik at de fortjener en plass i himmelen? Var det kanskje en stakkars som ikke hadde gøtts nokk til å ta sitt eget liv, som bestemmte seg for at skulle han gjennom hellvette på gjord, så skulle de som valgte å ta snarveien komme til hellvette de også?
Hvordan tror du denne troen egentlig ble til?
Tror du at du ender opp en annen plass om du tar selvmord, enn hva du gjør hvis du dør av sykdom?
Bildet er av meg og er en del år gammelt. Ring i leppa, svart øyenskygge, laaangt hår, og emobilde tatt på julaften.
Nå er faktisk kjærestepai klar til å lalle!:O
Så jeg skal benytte sjangsen til å sovne i armkroken! I mellomtiden liker jeg kommentarer og synspunkter!:)
Natta=*
Jeg skjemmes litt over meg selv og resten i min aldersgruppe. I går tok jeg meg selv i å unskyllde rotet i leiligheten med at jeg hadde vært så sliten etter jobb at jeg ikke hadde fått gjordt noe med det. Jeg synes jeg hører mange som er slitne og synes hverdagen er tøff. De som har valgt å få barn i ung alder maser om at fedrene til barna ikke tar ansvar, og hvordan det er hardt å sjonglere arbeid, hus og hjem.
Hva er det vi syter etter? Hvordan klarte de seg før i tiden? Min bestefar hadde fire søsken (hvis jeg ikke husker helt feil), de bodde i et kjempe lite hus (jeg har sett det), og moren hans var nokk hjemmeværende med barn og hus. Tror du hun fikk hjelp av oppvaskmaskin og vaskemaskin? Nei du, på den tiden var det nokk ikke noe kjære mor, å her sitter vi og syter om ting som; «æææsj, jeg hater å henge opp klær etter vaskemaskinen har vasket de for meg!», «Faaen, det suger å være meg, for jeg har ikke oppvasksmaskin…» Vi er så jævla bortskjemmte at vi tror allt bare skal skje av seg selv.
Tenk på moren din, min hadde fulltidsjobb og var alenemamma. Når jeg var ni fikk jeg søsken, da fikk hun enda mer å styre med. Det å komme hjem fra jobb, lage middag til barna, rydde av bordet, slappe litt av med avisen etterfulgt av husarbeid og barnepass til kvelden kom. Dette er normalt for de, hva er normalt for oss? Joda, her kommer vi hjem fra jobb, hiver oss ned i soffan å sjekker facebook for å se om det er noen andre som gjør noe spennede vi kan lese om. Så er det tid for tv, venner og avslapping. For det er jo så synd i oss. Stakkars, vi har jobbet litt.
Ikke nokk med det, mesteparten av landets befolkning sliter med den nye sykdommen ME, eller kronisk utmattelses syndrom om du vil. ME kommer i forskjellige grader og mononukleose (kyssesyke) er ofte grunnen til utfallet. ME kan og oppstå etter å ha blitt utsatt for mye psykisk stress, depresjoner, hendelser som kan påvirke psyken kraftig, eller store fysiske påkjennelser (fks, kyssesyken).
Første gang jeg så ME var da naboen min fikk det, hun hadde født sitt femte barn i løpet av syv år, og da barnet nådde ettårsalderen ble hun ekstremt syk. Hun ble lyd og lys inntollerant. Hun var utslitt å lå kunn i kjelleren hvor det var mørkt og stille. Jeg aner ikke hvordan historien endte, for det siste jeg hørte var at de flyttet nermere foreldrene hennes slik at de fikk hejlp med barna.
Hvordan ble det slik at så mange lider av denne sykdomen, som plutselig bare har blusset opp som ill i tørt gress uten at noen har hørt om den før, den eksisterte jo ikke. For noen år siden begynnte de å prøve å finne ut hva som egentlig feilet disse menneskene som ble så kronisk syke at de knappt klarte å gå til postkassen uten å bli ubeskrivelig sliten. Noen kur finnes det heller ikke, og ingen vet helt egentlig hva som skjer i hodet til disse mennskene.
Er det måten vi lever på som har forårsaket denne plagen? Allt stresset med at tidene forandres? Er vi bare blitt svakere av alle hjelpe middlene vi har? Av at internett og tv presser unyttig informasjon inn i hodene våre? Fler og fler ungdom plages med å bestemme seg for hva de vil bli når de blir stor fordi det er så mye å velge mellom. Før gikk jentene husmorskolen og mennene ble ting som elektriker, snekker, eller lignende.
Har verden utvikklet seg fortere enn oss? Sliter vi med å henge med? Tror du ME har eksistert i alle år, uten at noen har klart å sette seg ned å si at de sliter fordi det var noe helt annet å si slikt før? Hvorfor tror du at den vanligste grunnen til sykemelding i norge er psykisk press / stress?
Ja, jeg grubbler. Dette er noe jeg tenker over ganske ofte. Hva tror du er grunnen til at ting er blitt slik?
Har du lyst til å følge bloggen min med bloglovin?
Hvis du ikke allerede bruker bloglovin vil jeg anbefale deg å gjøre nettopp det. Jeg synes det funker flott, og man kan enkelt og greit følge med på blogger man liker.
Hvis du lurer på hva bloggen min kommer til å gå ut på så kan du ta deg en tur innom den gamle bloggen min; www.littleblondie.blogg.no! <- Klikk på linken!
De siste ukene har vi passet katten Ulv, i går var siste dagen vi var innom han før familien hans kom hjem. Før de dro på ferie likte ikke Ulv meg i det heletatt, faktisk er det kun min egen katt som noen gang har likt meg. I går lå han på rygg i fanget mitt og malte for harde livet. Han har vært skikkelig ensom, kosen og oppmerksomhetssyk, det skal ikke være enkelt å være en liten kattepus alene hjemme. Tipper han ble glad i dag tidlig da familien hans kom hjem! Jeg har et lite håp om at han ikke slutter å like meg bare fordi de er kommet hjem. Jeg har jo faktisk blitt glad i den lille krabaten, selv om jeg vet han merker at jeg er et hundemennekse. Her er noen bilder av hvor nydelig han var i går, sammt et bilde av kjærestepai. Han blir sikkert ikke særlig glad når han ser det, så jeg beklager elskling, men du er vakker<3
You better bring your own sun, sweet girl. You better bring your own sun.
Ja, for nå er du kommet innom siden til en ekte nordlenning!
Har blogget mange forskjellige plasser, men tenkte jeg skulle prøve meg litt her og da jeg begynner å bli litt lei av blogg.no.
Har du peiling på design synes jeg at du kan kontakte meg og hjelpe meg litt! Noe til gjennjeld kan vi også ordne!:)
Jeg liker søte kommentarer, sterke meninger og diskusjoner!
Har skrevet noen få ord om meg selv under siden «om meg», så for de som er intreserte i å vite hvem denne nordlenningen er så er det bare å klikke deg inn dær!:)
Lurt, uredigert bilde av en småfull arianne som møtte en kattepus på tur hjem og bestemmte seg for å sette seg ned på asfalten for å kose.
Now, this is me… You better like it!;)
