Jeg var færdig med kjøretimen, og satte kursen hjemover. Jeg har alltid med meg en imsdalflaske med noe å drikke med meg når jeg forlater huset. Forbi barneskolen begynnte det å bli varmt og jeg ble tørst. Oppe i bakken gikk det en gammel dame med stokk. Jeg drog imsdal flasken som var fyllt med epplesaft opp av vesken. Midt på veien stoppet damen og forsikret seg om at sekken satt godt fast på ryggen, tok et godt tak rundt vesken sin, og gikk mot meg. Damen som så ut til å være over hundre år gammel, bryter min personige grense for hvor nært folk kan komme. Så bryter hun utav seg, «Sjænk du dæ??» (oversatt til bokmål: Drikker du, som i alkhol).
Jeg: Hæ? Ka du sej førrnå?? (oversatt til bokmål: Hæ? Hva er det du sier?).
Damen: Ja, sjænk du dæ? (oversatt til bokmål: Ja, drikker du?)
Jeg: Næi, hærregud! Det e jo bæ æpplesaft! (oversatt til bokmål: Nei, herrgud, det er jo bare epplesaft!)
Damen: E d bærre vattn? (oversatt til bokmål:Er det bare vann?)
Jeg: Næi, det e æpplesaft! (oversatt til bokmål: Nei, det er epplesaft!)
Damen: Jah, vesst det e bærre vattn så… (oversatt til bokmål: Ja, hvis det bare er vann da…)
Jeg: *Ler* og er en smule sjokkert og skjønner ikke særlig mye av dette!
Damen: Ja, vesst det bærre e vattn så gjør det væll ikkje nåkka… Hade! (oversatt til bokmål: Ja, hvis det bare er vann så gjør det vell ikke noe… Hadetbra!
Jeg: Frustrert sier jeg «Ha det godt»! Vender nesen hjemover og lurer på hva i faen som egentlig skjedde her?
(Ser jeg kanskje ut som en alkoholiker?)
Jeg tror egentlig hun hadde litt lyst på en dram og levde i håp om at jeg kanskje hadde en skvett brennevin til henne. Faen forr en rar opplevelse. At hun kan tro at det er mennesker på min alder som går å drikker brennevin fra en imsdalflaske halv tre om ettermiddagen. (vell, de finnes sikkert… Menneh… jeg tror ikke gamle damer snakker med de?) =p Fikk foresten mobbet litt søringer fordi de ikke skjønner en «pøkk» av nordnorsk! X) Sorry, det skulle være en godhjertet spøk, samtidig som det skulle være enklere for dere å forstå!:)
