Nå ligger jeg på soffaen og hører på Tori Amos mens jeg prøver å holde meg våken litt til. Kanskje jeg klarer å holde meg våken lenge nokk til at kjærestepai blir trøtt nokk til å sove sammens med meg?
Igjenn sitter jeg å grubbler, nå har det seg slik at jeg tenker litt over religion. Ikke minst i sammenheng med selvmord.
I de fleste(?) religioner «er det slik» at hvis man tar sitt eget liv kommer man til hellvette. Jeg gjetter at dette var en metode for å hindre folk fra å ta sitt eget liv. Hvorfor blir sprøsmålet. Hvorfor sa de slikt for å holde folk i live. Nå lurer jeg på hva de i det heletatt visste om hvor vi ender opp henn, og hvor stort inspill måten vi dør på har med hvor vi havner å gjøre.
Sa de kanskje dette for at det ikke skulle være noen «snarvei» til himmelen? Kanskje for at det skulle være rettferdig for alle, altså alle må gjennom det tunge livet slik at de fortjener en plass i himmelen? Var det kanskje en stakkars som ikke hadde gøtts nokk til å ta sitt eget liv, som bestemmte seg for at skulle han gjennom hellvette på gjord, så skulle de som valgte å ta snarveien komme til hellvette de også?
Hvordan tror du denne troen egentlig ble til?
Tror du at du ender opp en annen plass om du tar selvmord, enn hva du gjør hvis du dør av sykdom?
Bildet er av meg og er en del år gammelt. Ring i leppa, svart øyenskygge, laaangt hår, og emobilde tatt på julaften.
Nå er faktisk kjærestepai klar til å lalle!:O
Så jeg skal benytte sjangsen til å sovne i armkroken! I mellomtiden liker jeg kommentarer og synspunkter!:)
Natta=*
